CODE OF CONDUCT – CoC -FOR BISTANDSSTIFTELSEN ARC-AID
April 2010
Mange blander Code of Conduct med “Etiske retningslinjer”. Skillet er ikke opplagt for alle, og flere organisasjoner har ofte kun ett sett regler. Vi tar ikke opp denne problemstillingen her, men nøyer oss med å konstatere at ARC-aid har funnet det nyttig å ha en CoC i tillegg til våre etiske retningslinjer. Vi ser på de etiske retningslinjene som mer relatert til organisasjonen, mens CoC fokuserer mer på kulturelle og mellommenneskelige forhold, og hvordan vi som enkeltpersoner kan opptre forberedt, reflektert og åpne i møte med en fremmedkultur.
Begge dokumenter vil bli løpende forbedret på grunnlag av erfaringer.
CoC vil i større grad fange inn særtrekk i kulturene, og feil man ofte gjør ut fra sedvane. Møte mellom kulturene er derfor også ofte et møte med seg selv.
Kulturer er i stadig endring. Normer og verdier skifter. Indre spenninger mellom f.eks generasjonene kan ofte være vanskelig å forholde seg til: Skal vi som bistandsaktører, frivillige, mentorer, gjester på besøk i Sør, forholde oss positive og støttende til den lokale autoriteten og tradisjonelt styrende kraften som de eldre ofte representerer, eller til de yngre generasjonene som ønsker reformer i en mer liberal, moderne retning? De yngre vil ofte stå for verdier og holdninger, f.eks i forhold til gender og verdinormer generelt, som er mer i samsvar med våre egne verdier og normer. Er det dermed riktig og naturlig at vi velger side i en slik motsetning/spenning?
Med ARC-aid sin CoC ønsker vi også å stille spørsmål, ta opp problemstillinger og forhold som ikke er umiddelbart gitt. Målet er å skape refleksjon omkring væremåter, samt ta etiske og tradisjonelle forhold opp til debatt og vurdering sammen med våre sørpartnere. Dette vil i neste omgang skape refleksjon om lokalsamfunnet og kanskje lede til en generell samfunnsanalyse.
Vi ønsker også gjennom vår CoC å få fram ofte usynlige, men sterkt styrende regler og normer. Disse er sjelden umiddelbart synlige for utenforstående. Alle og enhver kan begå tabber som gjester i andre verdensdeler. Det gjelder vi fra Nord når vi er gjester i Sør, og de fra Sør når de er i Nord. Det kan hende vi provoserer lokalbefolkningen, uten at dette nødvendigvis bemerkes direkte. Man er diskret, høflige og tier ofte om overtramp.
Åpenhet fra begge parter og vilje til dialog vil normalt motvirke unødvendige misforståelser, ta brodden av utilsiktede provokasjoner, og fremme CoC. Kulturens normer står ikke oppslått i busker og trær.
I forhold til de etiske retningslinjene dreier CoC seg derfor i mindre grad om punktvise regler og tematiske avsnitt knyttet til alkohol, kles- og spisekoder, korrupsjon, forhold mellom kjønn mv
Her er et knippe eksempler på problemstillinger du vil kunne møte i din daglige omgang med våre sørpartnere, i Kenya, og i Norge. Punkter til gjennomtenkning:
- Kulturbegrepet er omfattende og mangfoldig. Kulturen er i stadig endring, sjeldent statisk. Vær bevisst på at ikke alle normer, verdier, regler og tradisjoner betyr like mye for alle innen samme kultur. Ofte er det store interne forskjeller mellom by og land, mellom kjønnene, generasjonene, og mellom fattige og mer velstående.
- Luokulturen har sine spesifikke kjennetegn som preges av en høy grad av vennlighet, gjestfrihet, høflighet og mellommenneskelig varme. Luoene har en høyt utviklet humor, man ler ofte og lett. Håndhilsing og generelle hilsninger er derfor utbredt. Vær bevisst på at vår ”typisk norsk” væremåte der vi sjeldent hilser, og viser liten oppmerksomhet, kan oppfattes som uhøflig og avvisende. Alle som representerer ARC-aid bør derfor sette seg godt inn i hilsningsformer og regler for gjestfrihet før man besøker Nyanza.
- Tilsvarende har luoene sine særtrekk som blir lettere synlige når vi er verter for dem: matvaner, bruk av fingre når man spiser, at det er vanlig å rape, men strengt forbudt å prompe, at menn ofte leier på hverandre (uten at det er annet enn vanlig vennskap).
- Hvordan forholder du deg til at man lokalt i Nyanza reagerer på at du går med bar overkropp, selv om det er brennende varmt? At de sjelden sitter sammen med deg til bords når du er invitert til et måltid, at de alltid svarer på spørsmål, men sjelden med: ”det vet jeg ikke”.
- Hvordan skal vi forholde oss til at barn i Nyanza sjeldent sitter til bords med voksne under måltider, at de blir fysisk avstraffet for relativt små forseelser, at barn må jobbe mye på jorda, har skoleuker på opptil 50 timer og gutter får store fordeler foran jenter?
- Hva gjør du når du før et møte eller et måltid, blir bedt om å be?
- Fruktbare møter med andre kulturer krever god innsikt i din egen kultur og væremåte
- Et møte med fremmede blir også et møte med deg selv, dine verdier, kulturforståelse og livsstil.
- Hvilke feil gjør vi lett i møte mellom norsk og kenyansk kultur?
- Hvilke utfordringer og særtrekk tror du afrikanere reagerer mest (positivt & negativt) på?
Vær også klar over at det er vanlig at luoene:
- ikke ser på deg når du snakker med dem. Det er regnet som uhøflig å se folk rett i øynene. Hva tenker du om denne praksisen, i forhold til det norske idealet om øyekontakt?
- sjeldent presenterer seg med navn
- ofte hilser med begge hender
- ofte piller seg i nesa
- deler dagen inn i 3 klokkeslett; morgen, middag og kveld. Tiden kommer, den går ikke.
- har massevis av tid, mens vi norske har knapt noe tid
- ser på kvinnen som mannens og mannens families eiendom. Når en mann dør, overtar broren (svoger) enka. (Widow inheritance). Dette er imidlertid i ferd med å svekkes.
- er dyktige i magi/tror og praktiserer magi, selv om de sjeldent viser dette. De er klare over at europeere ikke anerkjenner ”overtro”. Dette er ofte et vanskelig minefelt å ta seg fram i.
- Verdsetter at nordmenn håndhilser når lokale folk rekker fram handa, om aldri så skitten
- ikke praktiserer åpen intimitet mellom kjønn (par leier f.eks ikke hverandre)
- ikke liker at europeere kler seg slik at det vekker anstøt lokalt (kler av seg på overkroppen)
Norsk kultur og væremåte har sider som vekker anstøt og oppmerksomhet blant (besøkende) luoer:
- Vi lukter rart.
- Vi har uhøflige manerer og ”lange fingre” rundt bordet.
- Mannen hjelper mye mer i hus og hjem enn afrikanske menn gjør. Europeiske menn er derfor ofte attraktive som partnere, også fordi de representerer mer trygghet enn afrikanske menn. Vær derfor ikke overrasket om du får spørsmål som: ”please find for me a mzungu man!”
- Vi er lette å lure/godtroende.
CoC-råd luoer gir andre luoer som besøker Norge:
- Nordmenn er stolte av husene sine. Dette bør besøkende afrikanere bemerke.
- Afrikanere er ikke vant med å ta av seg yttertøyet, sko og lue når man kommer inn. Nordmenn blir ofte provosert av dette, som oppleves som dårlige manerer. De er ikke klar over at vi afrikanere kan fryse i deres hus.
- Ha med en gave når man besøker norske hjem.
- Hjelp til med å ta av bordet etter et måltid. Dette er spesielt viktig for luomenn å lære.
- forberedt på å klemme de du besøker, selv om vertene lukter rart.
Tenk avslutningsvis over følgende:
- Møte mellom kulturer betyr alltid endring. Historisk sett oftest til noe negativt, nedbrytende. Sterke kulturer har ødelagt den svakere. Bistand betyr derimot at et kulturmøte skal føre til noe bedre, at de beste kulturelle trekk og forhold i hver kultur erstatter noen som er dårligere og mindre rettferdige, mindre bærekraftige – i begge kulturene.
- Leadership from behind betyr å påvirke uten at noen fratas ledelse. Leadership from behind innebærer å stille spørsmål omkring verdier og normer som kan lede til nye, bedre verdier, og til mer rettferdighet.
- Den vanskelige balansegangen i bistandsarbeidet er mellom hva vi skal gjøre og hva de skal gjøre. Verdien og grunntanken om at det er sørpartnerne som skal ha eierfølelsen til sin egen fattigdom, vil vanligvis gi en god pekepinn om vår CoC.
- ARC-aid må støtte og fremme de krefter som vil endring til det bedre.
