Lawrence Ombuki, student og praktikant ved FABLAB jobber med produksjon av LED-Lamper

Da ARC-aid fikk støtte fra Norad til informasjonsarbeid, var det en betingelse at vi må fokusere  mer på aktuelle nord/sør-spørsmål og bistandsfaglighet.

”Folkeopplysning for en ny tid

Grundig, kritisk og etterrettelig informasjon om nord/sør- og utviklingsspørsmål er viktig for å  heve det norske kunnskapsnivået om globale forhold, motvirke fordommer og påvirke den  utviklingspolitiske agendaen. Norad’s nye retningslinjer for støtteordningen skal bidra til  folkeopplysning om sentrale og aktuelle nord/sør-og utviklingsspørsmål i regi av norske frivillige organisasjoner, slik at aktørene kan ivareta rollen som pådrivere i den offentlige utviklingsdebatten.”

Bistand er et vanskelig komplekst og tidvis paradoksalt fagfelt. Få er så gjennomevaluert og gjennomlyst som bistand. Og få fagfelt er så selvkritiske. Og samtidig har så få fagfelt så vansklig for å vise til konkrete resultat. På den annen side er få bistandsaktører uenige i påstanden: ”Det Nytter”. Alt annet vil være å slå beina under egen eksistensberettigelse.

Behovet for å promotere egne bistandsprogram- og aktiviteter er legitimt. Det er grunnlaget for donasjoner og støtte. Uten et godt rykte som bistandsaktør faller støtten raskt bort.

Og det er selvsagt fristende for ARC-aid å sitere en erfaren svensk bistandsarbeider som nylig skrev om sitt besøk på ARO i en epost til en av våre frivillige:

“Hej
Besokte ARO Developement efter en spannande resa med en tuctuc. Antligen ett project som ar vettigt. Ønskar SIDA kunnat se det hela. Kommer till att borja med bestalla T-shirts fran er. (Fablab)

Ønskar bara att SIDA (svensk NORAD) ville besøka ARO så de kan læra sig hur saker skall skøtas.”

Greit skussmål fra en med lang Kenyaerfaring og erfaring fra SIDA. (juli 2010).

Trolig den første LED-lampen som er produsert i Afrika, på ARO-FABLAB, av lokale folk til lokale behov.

Vi får håpe han fikk med kjernen i vårt arbeid, at det er våre partnere i sør som må gjøre jobben. Bærekraftig utvikling må ikke bare skje mellom oss og blant oss, men først og fremst i oss.

I arbeidet møter vi stadig på folk som ”vil gjøre en innsats”. Flott, hyggelig, bra! Men jeg kaldsvetter når man hører at noen vil ta med seg verktøyskrinet fordi det ”klør i fingrene etter å ta fatt—-”. For innsatsen blir alltid feil om vi gjør noe, fikser noe for andre. Innsatsen og fingerkløinga må være pedagogisk rettet mot praktisk, faglig opplæring. Dersom det er vi hvite som vrir på skrujernet, vrir vi feil vei.

This entry was posted on July 20, 2010 at 9:23 am and is filed under Artikler, Våre verdier. You can follow any responses to this entry through the RSS 2.0 feed.